Farvell Trondheim

En epoke i livet mitt er over. Min fødeby Trondheim vil ikke lenger være et trekkplaster på samme måte som før.

Min mamma er borte, mitt siste faste holdepunkt som dro meg opp dit to ganger i året, er ikke mer.

Derfor gikk vi i min barndoms fotspor på onsdag.

Muninsvei 3. Der vokste jeg opp. Og det var rørende å se huset igjen. Flaggstanga som pappa kom hjem med fra Aker, den er rester fra Statfjord A.platformen. Og fryktelig tung. Det fikk vi merke da den skulle ned og bli malt på nytt.

Jeg flyttet herfra for 29 år siden. Noen av trærne sto der fremdeles, og de har blitt store. Mye er endret, men det meste er likt.

Rommet mitt i andre etasje. Trappa som jeg satt på da jeg hadde trekt to visdomstenner og jamret meg.

Vi var også innom barneskolen. I dette bygget var det håndarbiedssal i 2. etg, gammel gymsal i kjelleren. Det gikk jeg også på friidrett en periode.

Men det vi egentlig skulle gjøre i Trondheim var å plante, plante på graven til mamma.

Adjø lille mamma.

Men, alt var ikke bare tårer og trist. Vi møtte min venninde fra Muninsvei. Vi ble kjent i en alder av 2 år. Og da kom det mange minner. Vi har ledd og vi har kost oss.

Trondheim ligger der, som den alltid har gjort. Og vil gjøre. Det er fremdeles min fødeby og vil bety mye for meg. Men det store trekkplasteret er borte.

2 kommentarer

Fotballmammaen

01.07.2013 kl.12:55

Det er synd når man mister noe av det som "holder deg igjen" et sted, det er trist å miste noen man er glad i iutgangspunktet! Kondolerer så mye.

Bibi Kvarsnes

03.07.2013 kl.14:23

føler så inderlig med deg. Å miste mor eller far er noe av det vondeste.. Jeg gruer meg til denne dagen kommer. Du må fortsette å reise til Trondheim for det. Dessuten er jeg ofte der selv og det hadde vært kos å ta en kaffe der sammen med deg en gang i løpet av sommeren:))

Skriv en ny kommentar

hits