Til mine kollegaer, venner og bekjente

Jeg har i dag fått vite at det snakkes om meg på jobb. Dette tar jeg veldig til meg og er lei meg, skuffet og litt sint.

Jeg har vært sykemeldt i fire uker fordi min mann har vært alvorlig syk. Han har fra 9 februar og til søndag for snart tre uker siden hatt tre slag, hjerteproblemer, indre blødninger med uvisst utfall. For å kunne overleve denne tiden har jeg vært hjemme fra jobb, besøkt mannen min på sykehus, tatt meg av hund og katt, forsøkt å ivareta meg selv.

Det som har holdt motet mitt oppe, har vært bøker, strikketøy og vanlig husarbeid.

jeg har strikket ferdig genseren til mannen min i håp om at han kunne bruke den og ikke ett hvitt klede.

Jeg har satt opp ei taklist, det vil si slått inn 4 spiker.

Og så får jeg høre at kunne jeg gjøre dette, kunne jeg ha vært på jobb.

Min jobb krever 110% av meg, jeg må være tilstede i hvert sekund. Mulig andre på jobb ikke har det slik, men da bør de vise litt mere forståelse for oss som jobber anderledes.

Alt dette snakket om meg sier mere om ENKELTE av mine kolegaer enn det sier om meg. Det sårer dypt at noen må rakke ned på andre for å fremheve seg selv.

Jeg er veldig glad i mannen min og ønsker å få være sammen han i mange år fremover.

9 kommentarer

Monica Strand

03.04.2013 kl.16:53

Hei, får helt vondt av å lese det du skriver, alle som er i en livskrise uansett årsak trenger gode kollegaer som støtter opp. En dag er det kanskje de selv som står i en vanskelig situasjon? Stå på, ikke bruk energien din på dårlige kollegaer, men på deg selv og mannen din, klem!!

Unni Aasen

03.04.2013 kl.17:18

Kjære Anne Britt.

Ein kan bli så forundra.... Eg meiner å trur at alle som jobber innafor helse, som har sitt daglige virke der - uansett SKAL ha kunnskap om at HELSE - det er så veldig mykje meir enn fråvær av fysisk sjukdom !!! Kanskje det hadde vore ein ide at "dei" fann fram definisjonen av nettopp helse og tok ei oppfrisking på sitt eget kammers. Ha den beste samvittighet for at helsa hadde behov for dei vekene Anne Britt, og la ondsnakket stå for si eiga regning.. Stor klem frå meg

torill abrahammsen

03.04.2013 kl.17:50

synes d er vondt å lese,skal vi mennesker aldri bli snille mot hverandre,stå på du flotte jente,må bare heve deg over ondsnakket,jeg vet hva jeg prater om,synes d er veldig normalt at du er hjemme når du har en syk mann,du er frisk og må være sterk for både deg selv å mannen din,du er glad i mannen din du ,mange er ikke d engang,såååå stååå påå,kjempestorklemframeg

Kikki

03.04.2013 kl.19:19

Huff dette var trist lesing... det skulle ikke vært mulig.. din viktigste oppgave nå er å ta vare på deg selv. I en sånn situasjon du er i nå har du best av å gjøre slik du har gjort. Du og mannen din skal ha din fokus nå. Alt annet skal du faktik sette til side. Det er du som kjenner deg best. Sender deg en stor og god klem♡

Stine

03.04.2013 kl.20:37

Kjære dæ. Som forhenværanes kollega men nåværanes venninna og oppdatert på saken høres dette helt førferdelig ut!! Enn ska ta vare på kværandre i sånn situasjona. Æ blir SÅ SINT!! Om det e nån som vil høre kors du har og har hatt det så e det bare å ta kontakt me mæ. Æ VET!! Stor klæm te dokker bægge fra Stine, Ulf, Ingrid og Heidi <3<3<3

Maritha

03.04.2013 kl.21:15

Du kjenner ikke meg og jeg ikke deg, men dette synes jeg er utrolig lesning!!! Det gjør meg skikkelig forbannet!!! I den situasjonen som som din mann og du er i , så skulle det bare mangle at du bruker tiden din på han. Kvinner er ofte sin værste fiende..... Ha trygghet i at du gjør det riktige. De fleste som er "omsorgspersoner "forstår!!!! Stå på og ønsker deg og din mann alt godt! Hilsen Maritha

arnfinn fossen

03.04.2013 kl.23:11

takk for alle varme ord og tanker, uten en så snill og tolmodig kone hadde dette kanskje blitt enda tøffere enn det ble. Det å vokne opp på intensiv avd.etter tre døgn og få vite att man er heldig som lever og at en må ligge helt stille (BLØDNINGS FARE)

jeg tenker på hvordan jeg selv skulle håntert dette, med ansvar fo de dyra vi har og den angsten å få tlf. fra sykehuset. det att noen finner det passende å kritisere min kone for de xvalg hun har måttet ta, gå i dere selv og prøv å forestill dere hvor tung en slik situasjon måtte vere. Det å bo 1 og 1/2 time unna sykehus å vite att oprasjon på meg var en avgjørelse med maks tid (4 MINUTTER) gjør att man føler seg hjelpeløs,redd og totalt uta av stand til å selv kunne foreta seg noe. Da er håndarbeid, praktiske gjøremål en måte å mestre en fortvilet situasjon på. TAKK TIL MIN ELSKEDE KONE:

detstorehusetpaaprerien

03.04.2013 kl.23:18

arnfinn fossen: Kjære kjære mannen min. Jeg lovte deg den 18 mai for snart ett år siden å elske og ære deg til døden skiller oss ad. Det er et løfte jeg føler ansvar for. Det at du er hjemme hos meg igjen er nok for meg.

grethe

25.04.2013 kl.22:21

Det er nå en gang sånn at vi mennesker er forskjellige og vi reagerer forskjellig på ting. Du har alltid vært en som møter et problem og utfordring med å gjøre noe praktisk for å klar å bearbeide det du går igjennom. Jeg synes det er sterk side av deg. Mange tyr til andre midler de blir deprimerte, drikker mye alkohol, blir innesluttet osv. Kollegaene dine har ingen krav på å få hvite hvorfor du er sykemeldt, og leder skal heller ikke informere om det til personalet. Det er mange grunner til at man kan være sykemeldt og i en sånn periode trenger man støtte fra nettverket. Ikke baksnakking....

Skriv en ny kommentar

hits