Stoppesopp

Tidligere i dag skrev jeg om hespetre, hespletre eller garnvinne som den også kalles. men nå er det stoppesoppen sin tur. Enda en greie som er grei å ha.

En god gammel stoppesopp. Fått av min mor. Husker hun satt og stoppet sokker da jeg var barn og hun forklarte meg hvordan det skulle gjøres. Nyttig å vite, men kjedelig for ei lita jente.

Jeg putter altså soppen inn i sokken slik at hullet virkelig kommer frem i all sin prakt. Så er det å tråkle rundt, stramme litt og lage vannrette tråder, før de lottrette veves inn.Dette er sokk nr 1 av 7 par med hull.



Her er sokkepar nr 2 ferdig.



Dette er haugen med sokker som skal stopes.

Jeg vet at jeg kan kaste de med hull i. Men hvorfor det? De røde/sorte har jeg strikket selv. Det tar tid å strikke nye. Jeg har ikke den tiden, for jeg fryser på bena nå. Det er bedre for miljøet å reparere det jeg kan. Og sist men ikke minst, jeg føler meg litt i slektskap med formødre og andre kvinner før meg som ikke kunne bare løpe og kjøpe, slik vi kan i dag.

Og jeg har ne stille stund mens jeg holder på.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits