mamma

Mamma,

Ditt trygge fang da vi var små.

Du bad aftenbønn for oss, og skilte oss da vi slås.

Du trøstet oss og blåste på våre sorgen, store som små.

I dag er det du som trenger oss,

våre hender som gir deg trøst,

Du er i din verden nå, hvor vi bare av og til når deg.

Du har dine minner hvor vi kan følge deg et stykke på vei,

Du er i din barndom og der er ikke jeg.

Takk kjære mamma for alt jeg er på grunn av deg,

og takk kjære du for alt jeg ikke er.

 

 

2 kommentarer

arnfinn fossen

12.08.2012 kl.23:41

bra skrevet

Brigitte Kvarsnes

15.08.2012 kl.22:18

så vakkert og så trist... Mamma betyr alt for meg ... Håper at hun ikke kommer i en slik fase.. Hun er 78 og veldig sprek ennå...

Skriv en ny kommentar

hits