Kommunikasjon

Her i Hallingdal har vi avisa Hallingdølen. Ingen stor avis, men verd å abonere på. Hver lørdag har de en skribent som har en hel side å boltre seg på.

Lørdag 21/7 var det Karsten Isaksen sin tur. Jeg må få lov å bruke hans innlegg for han skriver så godt. Dette blir litt forkortet, men essensen er som følger:

 

1+1=2. slik så mitt første regnestykke ut. Langsomt lærte jeg at papirtallene fungerte i virkeligheten også;

En sjokolade, pluss en sjokolade til, og jeg har plutselig TO sjokolader. En fridag på skolen betyr langhelg

To fridager er en hel, liten ferie.

 

Hodet mitt lager hver dag hele tiden sine små regnestykker. Når jeg prøver å forstå et annet menneske, legger

jeg sammen hva hun har sagt og trekker fra hva hun ikke har sagt og lager meg så en klinkende klar

konklusjon om hva hun da må mene. Uten å ha snakket med et menneske danner jeg meg en fast forestilling

om hva dette mennesket mener og hvordan dette mennesket er.

 


Dette er barn og barnebarn i ekte og inderlig komunikasjon.

 

Jeg kommuniserer ikke godt når du hele tiden er usikker på hva jeg egentlig føler, hva jeg egentlig sier,

hva jeg egentlig mener. Hovedårsaken til konflikt er dårlig kommunikasjon. Å elske er å våge å være litt synlig,

være tydelig.

"Jeg er glad for det du sa." "Jeg er såret fordi du ikke støttet meg." "Jeg er redd fordi jeg ikke skjønner hva som nå skjer."

 

En familie, en arbeidsplass, et lokalsamfunn hvor alle hele tidenprøver å gjøre en god figur, utkrystaliserer tragiske

skikkelser og skjebner. For man kan jo ikke være et godt egg hele livet. Egg klekkes eller råtner.

 

En og en er ikke alltid to. En bit fakta og en smule misunnelse er ikke to av noe, men en av hver.

Gjentatt sårhet er ikke dobbel dose med informasjon. Når mennesker tier om følelser, arrangerer de i stedet gjettekonkuranser.

Slike redde regnestykker, hvor fakta og fantasi blandes, kan riste et forhold i småbiter.

Jeg fristes hele tiden til å lage meg forestillinger om mennesker. Selv om disse er meget godt begunnet, er de ofte helt gale.

 

Dette har jeg lest om og om igjen de siste dagene, og jeg er hjertens enig. Jeg mener det selv om kropsspråket mitt sier noe annet akkurat nå.

 



 


 

Én kommentar

eldstebarnet

02.08.2012 kl.21:01

Liten Adrian jo!

:)

Skriv en ny kommentar

hits