Adventskallender og Dorulnissen

Jeg har hatt mange kallendere til advent. Husker så godt de da jeg var barn. Det må ha vært før sjokoladens tid. Den gang var det små plastfigurer med en ring så du kunne tre dem på en snor. Jeg har også hatt sjokoladekallender. Men nå er jeg voksen, men ikke så voksen at jeg ikke setter pris på en kallender eller to.

Denne har et hjerte jeg flytter hver dag i desember. Kanskje det dukker opp en sjokolade den 24.?

Jeg har dratt frem all julepynt i fra kottet i dag. Og der var det mye jeg hadde glemt. Samboeren tok litt av i fjor til jul og kom hjem med denne:

Godbiten har jeg spart til slutt. La meg presentere; Dorullnissen. Her i selskap med min andre kallender. Brenner fra dag til dag, før vi krampebrenner lyset like før jul, fordi vi har glemt det.

Dorullnissen er møysommelig klistrer sammen av min sønn for 22 år siden. Høyt elsket og dypt savnet for et par år siden da den var borte. Stygg er den, men det blir ikke jul uten.


2 kommentarer

Stine

29.11.2011 kl.19:59

Ååååå sånn kalender hadde æ oxo. Masse søte små figura som vi sparte på år ætter år :) til mammas store førtvivelse!! Bare rask i hennes øya. Små skatta i mine :)

biija

29.11.2011 kl.20:12

Vi har også fortsatt dorullnisser som ungene laget i barnehagen. Det er koselige minner, og ikke minst har vi hatt det artig av at den ene nissen har en viss likhet med en litt pussig kar som vi kjenner :)

Skriv en ny kommentar

hits