Blåtur dag 1

Dette har vært en helg full av opplevelser. Så mange, at om jeg skal yte hver dag sin plass må jeg dele det inn dag for dag. Derfor er dette dag en, fredag 1.juli.

Det hele begynte vel egentlig sent torsdags kveld, etter å ha pakket det jeg trode jeg trengte, var det så mange sommerfugler i magen at jeg ikke fikk sove. Så etter en times søvn sto vi opp og var klare til avreise kl 8.

Forbi Nesbyen og Gol, videre opp mot Hemsedal, fantasien min jobbet på spreng og gjettet på alt mulig fra opphold i Hemsedal til Færøyene eller Shetland.

Jeg ble fortalt at vi skulle kjøre langt, men at vi kunne bevilge oss et stopp ved Borgunn Stavkirke. Der fortalte Arnfinn den rørende historien om presten som fikk tre uekte barn, hvor alle tre døde i barsel. Den gang var det ikke anledning til å begrave uekte barn innenfor kirkemuren, de skulle begraves utenfor. Men presten tok de tre små kistene og plasserte de under døpefonten. De kan sees der den dag i dag.

Vi kjørte videre på den historiske vei, Den gamle E16. Et hint jeg også hadde fått, var at jeg skulle se at stahet har sin pris. Jeg forst ingenting. Men, vi kom dit og.



Dette huset ble bygd av to brødre. Begge to like sta, eller sære, Det vises kanskje ikke så godt på bildet, men det er ingen trapp utenfor døren, trappa går langs muren, hvor det ikke er dør. Bare fantasien setter grenser for alle de diskusjonene de to må ha hatt om dør og trapp. Resultatet ble, at de måtte lage ny ytterdør med trapp, men den er bak huset. Begge brødrene er døde nå.

Videre kjørte vi forbi steinen som er satt opp til minne om den første automobilen som kjørte fra Kristiania til Lærdal i 1901. Kjørt av nederlenderen Beduin. Og vi klager på veistandarden nå!

Videre til Lærdal, vi hadde en stopp der og, hvor jeg fant et par vanter strikket i et mønster jeg ikke har sett før. Ferge fra Lærdal til Sogndal, eller Fodnes over til Mannheller. En gammel ferge som satte meg på tanken om Julefergå, adventskalender for mange år siden. De solgte sveler ombord, og de var minst like gode som kvikaku vi lager her i Hallingdal. Jeg fikk se saltvann, tang og tare, hørte måkeskrik. Og jeg er spent på fortsettelsen.



Da vi kom i land fikk jeg vite at nå er vi ca halvveis, og at vi ikke kunne somle mere. ( det kalles villeding). Videre kjørte vi opp og ned rundt svinger og gjennom tuneller.

Her er Bremuseet, vi stopper litt her. Vi har egentlig tid til det.Sa Arnfinn.

Museet er en flott bygning som kan se ut som en bre. Inne fortelles det om utvikling av isbreer, og hvordan landet ble formet under smeltinga av isen. Museet er et interaktivt museeum. Jeg liker slikt, da er alle sansene åpne, jeg suger alt til meg. Vi fikk også med oss den unike og svimlende panoramafilmen fra Jostedalsbreen. Filmen er tatt opp fra helikopter, du er i helikopteret og du kjenner du blir løftet opp og at helikopteret svinger inn over breen. Fantastisk. Og jeg var veldig glad for at det var helikopterturen, og ikke på ordentlig. Alt for dyrt etter min mening.

Vi skulle bort og se på Bøyabreen, men overså skiltet og kjørte videre. Da vi kom til Julster, kjøte vi forbi Skei Hotel, og jeg tenkte det hadde vært fint å bo der, men Arnfinn kjørte videre. Snart svingte han inn på en bensinstajon, men det var for å snu. Vi var framme.



Utsikten fra hotelrommet.

Begge to var slitne, så vi krøyp til sengs og sov i et par timer, før vi utforsket hotellet. Der var det svømmebasseng som vi selvfølgelig prøvde, det var skytebane, bowling, hesteskokasting, utendørs sjakk, badstue, solarium og boblebad. Utleie av sykler og båter. Golfanlegg og tennisbane.

Resten av kvelden gikk med til en rusletur i området rundt, bading og kveldskos på egen veranda før det ble natten for begge to.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits