Papirdukker og andre ting og tang



Jeg er altså av det slaget som samler på mye, og noe av det kan jeg ikke gi slipp på. Jeg har gitt bort dukker, serviettsamlingen, barbiedukkene mine fra 1966, barnebøker og mere. Det meste av dette er gitt til barn og barnebarn, slik at det er i slekta.

Men papirdukkene er mine. De er barndom i Trondheim. Øverst i trappa opp til soverommene, sammen min venninde Greta. Der ble de "vakreste" kreasjoner laget i papir og fargelagt under stor konsentrasjon. Utklipping av disse klærne var en nitid prosess, for glemte en å klippe ut disse små hvite som skulle brettes over skulderen eller andre strategiske plasser, var jo hele antrekket ødelagt. Til stor skuffelse og ergrelse fra den ung utøvende kunstner.





Glansbilder. Har en gammel kjekseske med bunadpike fra Hardanger full. Her er det engler, yndige småpiker og alt en kan tenke seg. To av englene, er engelen Gabriel i sort hvitt. De fikk jeg av en dame i gata hvor jeg vokste opp,hun hadde tre sønner og fikk ingen jente-barnebarn. De er veldig gamle og betyr mye for meg.

Derfor kjøpe jeg en liten komode, egentlig nattbord med skuffer. Der har jeg papirdukkene, glansbildene og bittesmå skinnsko som jeg brukte da jeg var baby. Gamle bilder i sorthvitt som jeg fikk av min far, etter fremkalling fordi de var ikke fine nok til å bli satt inn i album.

Nå har vi bodd i dette huset på prærien i flere uker. Det begynner å gå seg til, men det er fremdeles kasser vi ikke

har pakket opp. Jeg tenker førsteinntrykk er viktig, derfor kommer jeg liksom ikke videre enn i gangen.

 



Så langt så godt.

Én kommentar

Bibi Kvarsnes

18.05.2011 kl.13:02

Gangen din frister å komme på besøk! Den er blitt veldig koselig. Nostalgisk med dokker og dokkeklær synes jeg. Jeg samler på dokker, og da især gamle porselensdokker

Skriv en ny kommentar

hits