Stemningsbilde fra Det Store Huset På Prærien



Ja dette ble flyttingen som tar kaka. Flyttebilen som skulle komme med tre mann kom ikke. Og ikke svarte de på mobilen. Så da begynte vi å ringe rundt til de som leier ut biler, men alt var utleid. Vi kunne låne en tilhenger, men hva hjalp vel det, når ingen av oss har tilhengerfeste. Jeg lo så jeg skreik. Hva annet kan man gjøre.

Til slutt fikk vi leid en bil på Gol, Toyota hiace, men da var klokka to. Så det var å hive seg rundt og sette i gang. Ett lass, og ett til, og enda ett. Fylle bil, tømme bil og trokke over snekker og murer som jobber her for livet.

Da kllokka var ni på kvelden, begynte vi å lage middag. Da ringte han som kjæresten leier av, og forlangte at leiligheten skulle være klar i morgen, søndag. Der sto det jo en del igjen, og ikke var det vasket. Så da spiste vi, diskuterte litt hardt, kastet oss i bilen og dro til Gol og vasket tak og vegger. Vi var hjemme hos meg kl halv tre på natta. Oppturen på lørdag var at en fra asylmottaket tilbød oss hjelp sammen en som er nabo.

Søndag, startet vi med god frokost før vi begynte å fylle bil igjen. Men med tre mann og meg gikk det jo på et vis.

Kjøkkenet er ikke ferdig, det er sagflis over alt. Men nå er vi her, og nå begynner jobben med å få hver ting på plass.

3 kommentarer

Stine

04.04.2011 kl.06:39

Etter å ha venta på dette huse i flere måna så rase det fra no. Husk at dokker ikke kan nye det fullt ut me hjertestopp begge to!!! Ta det rolig i svingan mine vænna. Bra du Anne Britt ikkje må være ute av huse ennda. Så da kan dokker puste litt no :))

detstorehusetpaaprerien

04.04.2011 kl.10:30

Stine:vi har overlevd, men det er jo nå selve jobben begynner. Hvor skal alt være? Det må finnes plass mellom all sagflis og bygningsstøv. Jeg tar soverommet i dag. Vi har klær, masse klær.

grethe

04.04.2011 kl.19:29

Må jo si dere er flinke som tar det meste med et smil :)

Trøsten er jo den at det er lenge til neste gang dere flytter.

Skriv en ny kommentar

hits